Diskusjon
Informasjon om hofteproteseoperasjoner er basert på data rapportert til Nasjonalt register for leddproteser. Data blir meldt direkte fra kirurgen som selv fyller ut skjemaet som sendes til registeret. Dette blir vanligvis gjort like etter operasjonen. Selv om det er frivillig å melde operasjoner til registeret, er det grunn til å tro at registeret har nær komplett registrering. Sammenlikninger gjort med informasjon meldt til Norsk pasientregister (NPR) viser at antall primære hofteproteser meldt til Nasjonalt register for leddproteser utgjorde 97 % av antall proteser meldt til pasientregisteret (21). Den gode rapporteringen er også bekreftet på pasientnivå ved flere sykehus (25) – (27). Validiteten av meldt informasjon er undersøkt ved ett sykehus og viste meget gode resultater for de undersøkte variablene: side (venstre, høyre), type operasjon (primær, revisjon) og operasjonsdato (25).
Det kan være en svakhet ved studien at bosted var basert på nåværende bosted og ikke hvor man bodde ved operasjonstidspunktet. Med tanke på aktuell aldersgruppe er det likevel liten grunn til å tro at mange har flyttet mellom fylker og regionale helseforetak (28).
Forekomst av primære hofteproteser på grunn av idiopatisk coxartrose har økt mer enn for totalmaterialet. Dette kan skyldes bedret tilgang til kirurgi, men også en endring av indikasjonsstilling. Det er vist at om man utsetter operasjonen og pasientens tilstand forverres, så blir også utfallet av operasjonen dårligere (29, 30). Dette kan nok i noen grad forklare at man i dag opererer flere unge med antatt mindre smerte og bedre funksjon enn tidligere. Vi fant likevel at økningen var sterkest blant de eldste pasientene. Flere eldre med god generell helse og som er i stand til å tåle en hofteproteseoperasjon, bedre anestesi og en generell konsensus om ikke å bruke alder som en kontraindikasjon for operasjon kan forklare denne økningen. Det er viktig å undersøke om en slik forandring av indikasjonsstilling vil endre resultatene av hofteprotesekirurgien.
De senere år har vi sett at forekomsten av primære hofteproteser har vært relativt konstant, og man kan stille seg spørsmålet om vi har god nok operasjonskapasitet til å dekke behovet for denne type kirurgi. En studie fra 1999 viste at hofteprotesekirurgien i England var rundt 6 % under behovet (31). Sammenliknbar forekomst av primær hofteprotese er rapportert for Norge og England (32), og om man antar at forekomsten av protesekrevende hoftelidelse også er lik, er det rimelig å tro at heller færre enn for mange får denne type kirurgi i Norge. I mange studier estimeres et økende behov for hofteproteseoperasjoner i tiden som kommer som følge av økt andel eldre i befolkningen og som følge av at et økende antall unge (33) og eldre blir operert (6, 33, 34). Videre studier bør avklare behov for fremtidig operasjonsbehov også for Norge.
Det er vist at forekomsten av primære totale hofteproteser er svært forskjellig i ulike land (4). En studie basert på nasjonale registerdata i årene 1996 – 2000 viste imidlertid at årlig forekomst for protese på grunn av primær coxartrose var relativt lik i de nordiske landene (9). Det var likevel forskjeller i forekomst for grupper av individer. I samsvar med vår studie observerte Lohmander og medarbeidere (9) en dobbelt så høy andel med hofteproteser blant norske kvinner sammenliknet med menn, mens forholdet var lavere i de andre nordiske landene: 1,1 – 1,3.
I likhet med i vår studie er det påvist betydelige regionvise forskjeller i forekomst av primære totale hofteleddsproteser også i andre land (14) – (16). I en dansk studie kunne forskjeller mellom regioner ikke forklares ved ulikheter relatert til diagnose (15). Dette er vanskelig å undersøke i Norge, da prevalens av ulike diagnoser etter bostedsområde generelt er lite kjent. Det er påvist forskjeller i prevalens av coxartrose hos ulike befolkningsgrupper (35, 36), og det kan diskuteres om dette delvis kan forklare den lave forekomsten av proteseoperasjoner observert for noen av fylkene. I Oslo per 1. januar 2009 hadde eksempelvis 22 % av befolkningen ikke-vestlig bakgrunn, sammenlignet med 8 % på landsbasis (37). En annen aktuell forklaring er de holdningmessige forskjellene overfor denne type operasjoner som er påvist for ulike befolkningsgrupper (38).
Det er for eksempel vist at ikke-europeiske pasienter har mer plager før de blir operert og at de vurderer en slik operasjon som farligere enn pasienter med europeisk etnisitet (39). Videre har man i studier vist en lavere forekomst av hofteproteser i store byer i land som England, Danmark, Sverige og Finland (14, 15, 17, 40). Dette er søkt forklart ved at infrastrukturen er bedre og arbeidsforholdene lettere enn i rurale områder, slik at man i større grad kan klare seg uten protese (14). En studie fra USA viste at lav populasjonstetthet var assosiert med høy hofteproteseforekomst (41), mens andre studier derimot viser at regionale forskjeller ikke kan forklares ved befolkningstetthet og heller ikke av faktorer som tetthet av ortopediske kirurger, sykehuskostnader og regionalt bruttonasjonalprodukt (14, 15, 17). I vår studie har vi ikke justert for faktorer som ulik grad av sykehusdekning og operasjonskapasitet, og videre forskning bør undersøke effekten av slike faktorer også for norske forhold. Geografiske forskjeller i indikasjonsstilling for operasjon er også en aktuell forklaringsfaktor for forskjeller i forekomst etter bosted (14).