Selvmedisinering med reseptfrie smertestillende legemidler hos 15 – 16-åringer

Diskusjon

Denne undersøkelsen viser at 50 % av guttene og 71 % av jentene i tiendeklasse har brukt reseptfrie smertestillende legemidler siste fire uker. Dette er omtrent en fordobling i andel brukere blant gutter og en 30 % økning for jenter siden dette sist ble undersøkt i Norge i 2000 – 01 (3). Selv om det foreligger en økning i salgsmengde for reseptfrie smertestillende legemidler totalt, kan det synes som om ungdom har hatt en spesielt stor økning (4). Vi fikk ingen statistisk signifikant økning i andel jenter som hadde brukt reseptfrie legemidler ved å øke rapporteringstiden fra én til tre måneder, noe som ble påvist for gutter. Å tolke det slik at jenter kun har brukt legemidlene siste måned, synes ikke rimelig. En rimeligere forklaring er at jenter har et mer regelmessig forbruk enn gutter. Verdt å merke seg er at flere elever også bruker slike legemidler daglig eller ukentlig i vår studie enn vist i tidligere studier: 25,4 % av guttene og 26,2 % av jentene mot tidligere 4,9 % av guttene og 13,6 % av jentene (3).

Vår studie har lavere svarprosent enn ønskelig. En viktig grunn til dette er behovet for å samle inn samtykkeerklæringer både fra eleven og fra foresatte. Inntrykk fra tilstedeværelse i klasserommene er at mange elever kunne tenkt seg å delta, men manglet samtykkeerklæringen hjemmefra. Vi har ikke sett noen sammenheng mellom svarprosenten ved den enkelte skole, kjønnsfordelingen blant dem som deltok og rapportert forbrukshyppighet ved skolen. Derfor mener vi at seleksjonsskjevhet av deltakere med spesielt høyt eller lavt forbruk er lite sannsynlig. Vi har ikke holdepunkter for at det skulle være forskjeller i forbruk mellom skolene i Drammen, hvilket samsvarer med at det er liten geografisk variasjon i forbruket av slike legemidler blant ungdom også på landsbasis (3).

Elevene med daglig til ukentlig forbruk av reseptfrie smertestillende medikamenter tok i gjennomsnitt hyppigere og større doser enn elever som brukte medisin sjeldnere. Disse elevene kjente flere merker av reseptfrie medisiner og anga en høyere forgiftningsdose enn elevene med lavere forbruk. Det er grunn til å tro at mengde medisin som forbrukes i denne gruppen derfor er større enn det forbrukshyppigheten alene gir uttrykk for. Elever med høyt forbruk kan kanskje ha forsøkt flere forskjellige preparater for å få ønsket effekt. De kan dessuten ha erfart at høy dose ikke har virket skadelig. Dette kan ha gitt manglende respekt for legemidlenes giftighet og anledning til mer liberalt bruk. Undersøkelsen viste at kunnskapen om tid det bør gå mellom to doser medisin ikke er tydelig påvirket av forbruksmengde. Derfor er det ikke sikkert at høyt forbruk har noen sammenheng med manglende informasjon om hvordan legemidlene skal brukes.

Fra flere studier er det kjent at jenter opplever flere smerteepisoder enn gutter (1, 3, 6). Denne studien viste også at flere jenter enn gutter opplevde lett hodepine, smerter fra skulder og nakke, smerter i kroppen og mageknip. Hyppigheten av opplevd smerte synes høy, men er lavere enn hva som kan angis for ungdommer i andre land (7, 8). Imidlertid viste vår studie at ikke all smerteopplevelse medfører selvmedisinering. Omtrent halvparten av opplevde episoder med hodepine ble behandlet medikamentelt, noe som samsvarer med norske funn i en annen studie (1). I forholdet mellom hyppighet av opplevd smerte og behandlet smerte fant vi ingen forskjell mellom gutter og jenter. I vår studie kan derfor det høyere forbruket av reseptfrie smertestillende legemidler blant jenter vesentlig tilskrives at de oftere har smerteepisoder, ikke at de oftere behandler smerteepisoden. Vel halvparten av jentene rapporterte i tillegg menstruasjonssmerter og at de vil behandle dette medikamentelt i 71 % av tilfellene, hvilket sammenfaller med en annen studie (9).

En femdel av elevene oppga plager med sterk hodepine eller migrene i løpet av de siste fire uker, og de fleste hadde brukt reseptfrie smertestillende legemidler mot smertene. Det er tankevekkende at halvparten av elevene som hadde behandlet seg for sterk hodepine/migrene også hadde brukt reseptfri smertestillende medisin daglig til ukentlig siste fire uker. Det er kjent at høyt forbruk av vanlige smertestillende legemidler, som paracetamol eller ibuprofen, i seg selv kan gi sterk hodepine (10) – (12). For de fleste av disse legemidlene angis i Felleskatalogen (2008) at ved langtidsbruk (mer enn tre måneder), med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Våre tall kan gi grunn til bekymring for at flere elever kan ha sterk hodepine betinget av høyt forbruk av reseptfri smertestillende medisin. For denne gruppen ville det beste tiltaket være seponering av analgetika (13).

Smerter ved tannregulering er vanlig. Undersøkelser har vist at 27 – 43 % tok smertestillende under slik behandling (14, 15). De fleste elever i tiendeklasse har avsluttet tannreguleringen, men blant dem som fortsatt ble behandlet, oppga 23 % at de hadde brukt smertestillende på grunn av dette de siste fire uker. Tannregulering er vanlig blant ungdom, og justering av reguleringen foregår som regel flere ganger i året. Det er derfor rimelig å anta at mange yngre elever har smerter og bruker reseptfrie smertestillende legemidler jevnlig på grunn av slik behandling.

Mange elever vet at reseptfrie smertestillende legemidler brukes mot feber og plager ved forkjølelse og influensa. I enkelte tilfeller kan de vurdere å bruke slike legemidler også ved tilstander som er uskarpt avgrenset mot smerte, eksempelvis ved anspente muskler, kvalme og bakrus. Våre data gir likevel ikke grunn til å tro at andre bruksområder, som ønske om rus eller økt idrettsprestasjon, er spesielt vanlig blant ungdom.

Ungdom angir flere forhold ved egen atferd og skolesituasjon som kan gjøre at de får plager eller smerter. Gutter rapporterte oftere enn jenter at lang tid foran PC eller TV ga smerter. Det er vist samvariasjon mellom forbruk av reseptfrie smertestillende legemidler og TV-tid, særlig for dem som tilbrakte mye tid foran skjermen (16). Jenter anga oftere enn gutter at tett program med venner og trening, og lange skoledager med dobbelttimer, kan forårsake smerte. Tung skolesekk ble særlig av jentene ansett som årsak til smerte i vår studie. Andre har ikke sett at vekt av skolesekken og hyppighet av opplevde nakke-, skulder- og ryggsmerter er forbundet med hverandre, men heller at de som hadde slik smerte oftere klaget på vekten av sekken (17).

Liten mulighet for å drikke på skolen, uregelmessige måltider og støy i klasserommene ble også ofte oppgitt som årsak til smerter hos elevene. Imidlertid ble bruk av mobiltelefonen sjelden ansett som årsak til smerter.

Vår studie har vist at forbruket av reseptfrie smertestillende legemidler er vanlig blant ungdom og at mange bruker det daglig til ukentlig. De brukes mot alminnelig forekommende smertetilstander, som opptrer hyppigere hos jenter enn gutter. Ungdom rapporterer flere årsaker til at de kan få vondt. I denne tilbakemeldingen ligger det muligheter til forbedring av ungdoms livssituasjon som kan gjøre bruk av reseptfrie smertestillende legemidler mindre utbredt.